Det var en gang en kirke, et eller annet sted, kanskje et sted i utkanten av Oslo domprosti, som fikk en ny kapellan. Kapellanen het Kristine og gikk ut av TF i 2013. Sognepresten i Gamlebyen, Dag, forgrep seg på Kristine på fylla. Kristine ble gravid. Den ny-skilte sognepresten Krister påtok seg farskapet. Krister og Kristine ble kjærester. Even ble født 9. april 2014.

Krister kan ikke få barn fordi han genetisk sett er en kvinne. Da han oppdager at han genetisk sett ikke er en mann, tar han navnet Krister-Elise og pronomenet hen. Dette blir komplisert for prosten. Krister og Kristine vil ha flere barn, og Dag donerer sæd. Hanna ble født 28. januar 2016. Men i forbindelse med sæddonasjonen oppstår et klamydia-mysterium, og Dag blir skilt fra Anne-Gro.

Kristines bestevenninne Merethe hadde reist til en liten øy i nord etter fullførte studier. Der trivdes hun ikke så godt, og ville heller bli prest i Dalen. Dit søkte også Gry seg. Gry var vikar i Marta da Krister og Kristine hadde foreldrepermisjon. Gry hadde et av-og-på-forhold med vikarorganisten Nidal. Høsten 2017 ble Gry gravid, men oppdaget det for sent til å kunne ta abort. Nidal ville ikke ha noe barn. Merethe var forelsket i Gry. Merethe og Gry flyttet sammen og Anna ble født, og hun hadde Downs syndrom.

Høsten 2017 ble det vedtatt at Marta menighet skulle slås sammen med Gamlebyen menighet, og Marta-kirken ble fristilt for utleie. Krister og Kristine er lei av å jobbe i Oslo, og flytter til Kristers hjemsted Fredrikstad. Prosten Gabriell pensjonerer seg og erstattes av Kristin.

Egentlig var det slutten på denne fortellingen. Men i 2019 vinner Marta-lista menighetsrådsvalget og de har gått til valg på at det skal være julefeiring i Marta-kirken. De engasjerer vikarpresten Elisabet, som kommer til byen med sin samboer Maria. I 2020 kommer Elisabet tilbake, uten Maria, for å sitte i beredskap for Kristin hvis mange prester kommer i karantene. Men hvordan det gikk, får vi aldri vite, for da ble Fagforbundet teoLOgene tatt ut i streik (på ekte) etter et svært forsinka hovedtariffoppgjør.

Det er frustrerende å være menighetsprest under korona. Men hva skal en stakkar gjøre? Merethe har blitt kapellan i Gamlebyen og Marta menighet, og Kristine har overlevd brystkreft og blitt byråkrat i Kirkerådet. Merethe føler seg alene før jul i 2021 og er nær ved å miste motet, mens Dag konfronteres med grenseoverskridende adferd fra mange år tilbake.

I fastetiden 2022 vil biskopene understreke en gang for alle at lesbiske og homofile har menneskeverd. Det har vel ingen prinsipielt tvilt på, men er det virkelig så enkelt? Både daglig leder Egil og kantor Ola synes gresset blir grønnere andre steder, og Dag har måttet rømme byen og blitt sogneprest på et lite sted på landet. Merethe må fungere som sogneprest på ubestemt tid – kommer hun til å søke stillingen år den lyses ut? Eller går jobben til konservative Frode? Nabo-sogneprestene Åge og Rebekka følger spent med.