Klokka 06.31 fredag morgen sendte prosten ut en melding til alle prestene sine.

LOKAL HANDLINGSPLAN MOT TRAKASSERING OG DISKRIMINERING PÅ GRUNNLAG AV KJØNNSIDENTITET, KJØNNSUTTRYKK, BIOLOGISK KJØNN, SAMLIVSFORM ELLER SEKSUALITET

• Ingen prester i prostiet skal bruke neglelakk når de forretter gravferder. Alle skal ha flate, sorte sko til alba. Skjørt eller bukse er valgfritt, men skjørtet skal gå til nedenfor kneet når det brukes under alba og da forøvrig også være sort.
• Den norske kirke er en arbeidsplass som er underlagt norsk lovverk. Det betyr at enhver form for diskriminering (usaklig forskjellsbehandling) og trakassering er ulovlig.
• Alle arbeidstakere må bruke sitt juridiske navn og personnummer i offentlige dokumenter, inkludert vigselsattester. Men den som ønsker det, har krav på å få sitt rette bruksnavn oppført på nettsider, i telefonregisteret, som e-postadresse osv.
• Den norske kirke har mulighet til å diskriminere på grunnlag av samlivsform ved ansettelse. Denne muligheten forsvinner når en person er ansatt, og bytte av samlivsform er ikke grunnlag for oppsigelse eller permisjon av fast ansatt prest. Dette prostiet ønsker ikke at teksten «samlivsform kan tillegges vekt» e.l. brukes ved utlysning av nye stillinger hos oss.
• Prost som lokal representant for biskopens tilsyn kan forvente at enhver prest streber etter å ha en høy etisk standard når det gjelder privat økonomi, framtoning i lokalmiljøet og relasjoner til andre mennesker.Ved vurdering av samlivsformer legges norsk lovverk til grunn for å definere hva slags samliv som er å regne som normalt.
• Prosten tar selv kontakt med vedkommende prest hvis h*n får kjennskap til at en prest lever på en slik måte at det kan gå utover tjenestens troverdighet, eller ved mistanke om sykdom eller andre forhold som kan påvirke prestens evne til å utføre arbeidet.
• Presten oppfordres til å være ærlig med prosten om forhold oppstår i privatlivet som kan påvirke evnen til å utføre arbeidet, og presten kan forvente at prosten overholder taushetsplikten sin og ikke bruker slike opplysninger mot presten senere.
• Minst en av prostisamlingene hvert år skal ha forebygging av diskriminering og trakassering i arbeidslivet som tema, med besøk av ekstern fagperson på området.
• Enhver som opplever seg diskriminert eller trakassert av en person i egen eller andres menighet, skal gi beskjed til prosten sin, som skal følge saken videre.
• Enhver som opplever seg diskriminert eller trakassert av en person som er ansatt i Den norske kirke, skal gi beskjed til vedkommendes prost eller kirkeverge.
• Enhver som opplever seg diskriminert eller trakassert av prost eller kirkeverge, skal ta kontakt med fagforening og i fellesskap med lokal tillitsvalgt ta saken til bispekontoret.
• Enhver som opplever seg diskriminert eller trakassert av tillitsvalgt i fagforeningen, skal gi beskjed til fagforeningens sentralledd.

Alle prestene hadde smarttelefoner og fikk derfor inn meldingen enten mens de fortsatt lå i senga eller mens de satt ved frokostbordet. De fleste av dem skjønte ingenting, men regnet med at det hadde noe å gjøre med den nye arbeidstidsavtalen eller virksomhetsoverdragelsen. De visste ikke at Gabriel hadde brukt hele natta på å lese seg opp på LHBT og queer teologi i siste nummer av St. Sunniva.

Men Krister-Elise forsto det, og Krister-Elise så øyeblikkelig fram til å få ny e-postadresse. Skuffelsen ble derfor stor da hen kom på at prostiet allerede var i ferd med å gå over til kirkas nye system, hvor hvert brukernavn ble tre tilfeldig tall og tre bokstaver. Ingen ville få ha navn i adressene sine lenger, rett og slett. Men kanskje det var like greit, for da slapp de som giftet seg eller skilte seg eller byttet navn av andre årsaker, å måtte involvere IT-service i de spørsmålene.

Fint, tenkte Krister-Elise fornøyd.

Det endret jo ingenting. Men da hadde i alle fall prosten prøvd. Og Gry fikk ikke lakke neglene lenger.

Hen hadde lest e-posten mens hen spiste frokost med Even, men fått dårlig samvittighet for å sitte opptatt med telefonen. Hen hadde derfor lagt den bort før hen så e-posten prosten hadde sendt 06.52. Den så hen først da hen kom til kontoret og slo på datamaskinen.

NY ARBEIDSTIDSAVTALE: Alle må fylle ut vedlagte excel-fil og sende til Bente innen 15/12 for at vi skal rekke å beregne ny tilleggslønn for første halvår 2016. Husk at alle oppgitte tall er veiledende. Arbeid etter kl. 17 må forhåndsberegnes og begrunnes. 20 % av tiden skal ikke planlegges, men skal dokumenteres fra 1/1. Eksempel: «Planlagte timer» øverst i høyre hjørnet angir hvordan planlagte arbeidstimer for en uke relaterer seg til referansen på 28,4 timer (normen). I eksemplet som er vedlagt er det overført -2,4 timer fra Uke 1. Det vil si at det er planlagt arbeid for 2,4 timer mer enn normen tilsier før uke 2 begynner, dvs. i uke 53 og uke 1. I uke 2 planlegges det at presten skal arbeide 29,4 timer. («Planlagte timer i uke 2» summeres automatisk ut fra plasseringen av b’ er og a’er i radene angitt med timeintervaller.) Etter uke 2 vil det være planlagt arbeid på 3,4 timer mer enn normen tilsier. Planlagte timer for resten av planperioden bør følgelig være lavere enn normen, slik at det går opp i opp ved årets slutt.

Sånn var det, ja.

At prosten sendte e-post, måtte vel bety at han ikke hadde sykemeldt seg ennå. Krister-Elise hadde kjent at hen ble litt nervøs da prosten nevnte den muligheten, for Gabriel var jo aldri syk. Likevel var det en kjent sak at Lillian tok over i hans fravær. Nå var hun selv fraværende, og Åge hadde lungebetennelse og Dag studerte, så plutselig kunne det blitt hen som måtte være prost. Og det hadde hen ikke noe særlig lyst til.

Hen åpnet vedlegget og tenkte ironisk at det var akkurat dette alle sikkert hadde mest lyst til å bruke den travleste adventstida på. Nesten som om prosten gjorde det med vilje for å se hvor mye han kunne pålegge dem før det gikk galt.

Men Gabriel satt på sitt menighetshus og sjekket og dobbeltsjekket at dokumentet han hadde sendt ut, var riktig. Han hadde nesten glemt hele greia, etter at samlingen ble utsatt og alle ble syke…

En ting hadde han forstått etter å ha vært på prostekurs om den nye arbeidstidsavtalen, og det var at prostene neppe kom best ut. Hvis ikke noen syntes det å utøve mer av styringsretten over prestene sine var et gode, da, og det var det sikkert noen proster som syntes. Han syntes ikke det. Han trengte ikke å vite hva de drev med hele tida. Hva ble det neste, at de måtte oppdatere ham per sms minutt for minutt?

Nei, jevnt over var det kapellanene som kom best ut av den nye avtalen, i alle fall hos dem, for her var det kapellanene som hadde mest ansvar for barne- og ungdomsarbeid. Avtalen ville gjøre at det ble for dyrt med så mye kveldsjobbing som mange av dem drev med. Og de ville få kompensert for helgeturer og konfirmantleir. Å lesse ting over på dem etter behov ville plutselig hete å pålegge dem overtidsarbeid. De ville kunne få mer forutsigbare arbeidsuker.

Jeg skal bli kapellan igjen, tenkte Gabriel. Han smilte fornøyd for seg selv bak excel-arkene han hadde printet ut og forsøkt å fylle med tall.