13. desember

Gry våknet og svingte beina forsiktig ut av senga. Golvet var kaldt mot fotsålene. Hun begynte å famle etter klærne sine, som var litt penere dandert enn forrige gang.

«Jeg tror det blir en bedre Lucia-dag hvis du kommer tilbake hit igjen,» sa Nidal fra senga da hun var på vei ut døra. «Og hvis du lar klærne ligge på badet.»

Hun svarte ikke, men ble flau over at han var våken. Hun hadde ikke tenkt å gå uten å si fra. Hun hadde tenkt å si ha det.

Etter noen minutter gikk hun tilbake. Gry la seg på senga igjen, oppå dyna. Han dro henne mot seg.

«Vi får en bedre dag på jobb begge to etterpå,» hvisket han.

Hun satte seg over ham og lot fingrene leke med brystvortene hans. Han strakte ut en arm og åpnet nattbordskuffen, famlet litt og fant et kondom. Hun likte at han var sånn, at det ikke var noe å mase med, at han tok det som en selvfølge å bruke det. Selv hadde hun egentlig ikke peiling.

Samleiet tok ikke mange minuttene. Hun gled forsiktig av kroppen hans og ned på madrassen igjen, han fulgte etter. Litt for tett for hennes smak. Ble liggende og dra fingrene gjennom håret hennes.

«Jeg må på jobb snart,» sa Gry.

«Jeg også,» sa Nidal. «Snart. Du kan dusje her, hvis du vil? Og få litt frokost?»

«Jeg må hjem,» sa Gry fort. «Må ordne en del ting. Finne skjorta og hente prekenen min, blant annet.»

Et kvarter senere var hun ute av døra.

Dump ham her, hadde Merethe sagt til Krister-Elise kvelden før. Hun syntes ikke hun hadde hatt så mye valg når hen ringte og spurte om det ikke var sånn at det var frihelga hennes, og om hun skulle noe spesielt søndag morgen..?

Dump ham her.

Hun syntes det var topp å ha besøk av Even, men akkurat denne morgenen skulle hun gjerne sluppet å være oppe og påkledd før halv ti. Og det måtte hun være fordi Dag var der, hun kunne ikke sitte i stua og leke med Even uten å ha kledd på seg ordentlig.

Dag hadde registrert opplysningen om at Even skulle komme, med et skuldertrekk. Men Merethe visste at han tenkte mer enn han sa. Han var fascinert av Even. Av hvor lik Even var Johannes. Han hadde vist henne bilder av Johannes, og Merethe hadde tenkt at det bildet kunne løst en viss farskapssak. Hvis det hadde blitt noen farskapssak.

Det ringte på døra presis halv ti. Merethe gikk for å åpne. Utenfor sto Krister-Elise med en lys våken Even på armen.

«Han våkna halv seks i dag,» forklarte hen. «Og er fremdeles lys våken. Han har ikke hatt så mye energi på flere dager.»

«Topp,» sa Merethe. «Da skal vi finne på noe gøy.»

Men hennes eget energinivå var ikke så fryktelig høyt, og det tok ikke lange tiden før hun ga opp å holde tritt med Even som raste rundt i huset. Han fikk lov til å ta ut alle grytene av kjøkkenskapet og det holdt han på med en god stund. Men hun visste at det ville ta slutt.

«Hva gjør man med barn på en søndag morgen?» spurte hun Dag.

«Det burde vel være sånn at man tar dem med i kirka,» sa Dag. «Er ikke du fadder og greier?»

Så da kledde Merethe på Even og seg selv sko og jakke og gjorde seg klar til å gå. Dag sa han ville bli med, og Merethe trakk på skuldrene, klart han kunne. Han skyndte seg å kle på seg, han også, og så la de i vei til nærmeste familiegudstjeneste.

«Hvor skal vi?» spurte Dag.

«Til Gry,» sa Merethe.

«Går du ofte der?» spurte Dag.

«Ikke vanligvis,» sa Merethe. «Men tenkte hun sikkert er flink.»

«Sikkert,» sa Dag. «Er dere venninner?»

«På en måte,» sa Merethe og satte opp farten litt. Best å ikke røpe seg før det ble nødvendig.

Hos Gry var det utdeling av 2-årsbok, og masse barn på Evens alder og litt eldre. Etter at Gry hadde hatt en kort preken om lys, kom barnekoret i menigheten og sang to sanger før de gikk i Lucia-tog rundt i kirka. Da ble alt lyset slått av og Even satt helt stille og fulgte med.

Faktisk var dette litt gøy, tenkte Merethe mens hun fulgte Even rundt på forskjellige bønnestasjoner der han kunne tegne med fingermaling, kjenne på dåpsvannet, smake på et eple, flytte på glatte, fine steiner og se seg selv i et speil. Og Gry hadde så mye energi, hun bar kaoset i kirkerommet utrolig bra. Alt var lagd så fint og Even koste seg.

Det varte akkurat passe lenge også, og etterpå var det lussekatter og saft ved noen bord som sto bakerst i kirka. Noen større barn løp rundt og lekte mellom kirkebenkene. 2-åringene fikk sitte på fanget og spise kakesmuler eller medbrakt mat. Merethe hadde ikke tatt med noe til Even, men han likte kake og kunne drikke av et glass med god hjelp fra henne.

Dag hadde sittet stille i benken under gudstjenesten mens hun hadde fulgt Even rundt, men nå satte han seg ved siden av henne og tok seg en lussekatt. Gry kom ut fra sakristiet mens hun pratet med kirketjeneren. De lo av noe. Hun fikk øye på dem og kom bortover.

« fin gudstjeneste,» sa Merethe. «Du er jo rågod med unger. Du strålte!»

«Takk for det,» sa Gry og rødmet litt. «Visste ikke at du hadde barn? Eller er det et av dine, Dag?»

«Nei,» sa Dag fort. «Nei, han er ikke min.»

«Det er Krister og Kristine sin,» sa Merethe.

«Har dere lånt ham?» spurte Gry.

«Jeg passer ham ofte når Krister og Kristine må jobbe,» sa Merethe. «Dag er bare med. Han kjedet seg kanskje i dag?»

«Ja,» sa Dag. «Jeg bare kjedet meg litt. Så jeg ble med.»

«Skjønner,» sa Gry, men det så ikke ut som om hun skjønte noen ting.

«Jeg kan passe litt på Even hvis dere vil prate,» sa Dag.

«Er det noe vi må prate om?» spurte Gry.

«Vi kan heller ta en kaffe senere i dag,» sa Merethe.

Begge to så rart på Dag, og Gry gikk for å finne seg en kopp kaffe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s