Fri i dag? Treffes?

Gry så ordene på mobilskjermen og fikk lyst til å slette dem.

Litt travelt, skrev hun.

Hele det neste døgnet? spurte han.

Hun hadde det ikke travelt, det var løgn. Julegavene hadde hun sendt avgårde før helga, for hun ville ikke rekke å treffe familien hjemme mer før julaften. Det var nok å ta fatt i på jobb, men denne dagen hadde hun bestemt seg for å ta fri. Hun hadde bare ikke bestemt seg for hva hun skulle bruke fridagen sin til.

Ute var det beinkaldt. Uteaktivitet fristet ikke. Hvis hun ville kjøre bil, måtte hun skrape is først. Klokka var bare elleve, og hun kjedet seg.

Både og, skrev Gry.

Byr på mat og vin i kveld?

Det var da voldsomt, tenkte Gry, men litt fristende også.

Veit ikke om bilen starter 😦

Jeg kan komme (med varm bil) og hente deg 🙂

Det ble lettere å bruke fridagen til å sløve når hun visste at det skulle skje noe om kvelden. Hun lagde seg kaffe og så en film. Sov litt på sofaen. Leste Vårt Land, som hun fikk på døra og slapp å gå ned til postkassa for.

Plutselig var ikke halv seks, da Nidal skulle komme, så langt unna lenger. Gry tok en lang dusj. Klippet negler, barberte legger og stelte seg. Tok seg tid. Andre dager var det aldri tid. Velsignede mandag.

Han sendte en melding da han var utenfor og ventet ved fortauet med motoren på tomgang. Gry skyndte seg å sette seg inn. Hun hadde holdt pusten mellom ytterdøra og bildøra for å slippe å puste inn den skarpe lufta.

«Hva står på menyen?» spurte hun.

«Lammekjøtt,» sa Nidal.

Hun så litt rart på ham, lurte på om det var en spøk. Han skjønte det visst, så han la til: «Med ris.»

«Deilig,» sa Gry.

Så kjørte de videre i avventende taushet.

Fremme i leiligheten ba han Gry sette seg i sofaen mens han lagde ferdig maten. Han forsvant inn på kjøkkenet og kom tilbake med et glass rødvin før han ble borte igjen. Spisebordet var dekket til to. Gry studerte stua igjen, det var pianoet, sofaen, spisebordet og masse bøker. Og dype vinduskarmer, fulle av grønne planter.

Etter at de hadde spist, fylte Nidal opp vinglassene for tredje gang. Maten hadde smakt veldig godt. Rødvinssaus. Myk ris og gulrøtter som var sprø også etter at de var stekt. Han var skikkelig, skikkelig god til å lage mat. Han hadde kjøpt en god vin. Gry tenkte at hun burde vært i himmelen, men hun klarte ikke helt å slippe taket i alt som bandt på jorda.

«Vi setter oss i sofaen,» sa Nidal. «Jeg kan rydde senere.»

Hun satte seg i sofaen og slengte beina etter. Han tilbød henne et pledd og bredde det over henne. Selv satte han seg ned ved føttene hennes, men uten å berøre henne.

«Synes du jeg maser på deg?» spurte han.

Hun svarte ikke.

«Vi trenger ikke å treffes hvis du egentlig ikke vil,» fortsatte han. «Jeg oppfattet det som en one night-stand. Men så tok du kontakt igjen.»

«Jeg ville vel bare ha litt mer av det samme,» sa Gry unnvikende. «Uten å måtte prate så fælt. Jeg har ikke tenkt å gifte meg med deg, for å si det sånn.»

«Jeg hadde ikke tenkt å fri heller,» sa Nidal. «For å si det sånn. Men vet du, Gry, at det går an å møtes av og til, mann og kvinne, også uten å gifte seg. Det er ganske vanlig.»

«Men jeg er allerede gift,» sa Gry.

«Jeg må innrømme at jeg ikke så den komme,» sa Nidal. «Da ville jeg ikke bedt deg bli med hjem, for å si det sånn.»

«Vi har vært separert i seks år,» sa Gry.

«Og hvor gammel var du igjen?» spurte Nidal.

«Snart 26,» sa Gry og tok en dyp slurk av vinglasset sitt.

Ingen av dem sa noe.

«Ja, vil du høre mer, eller?» spurte Gry.

Han nikket, men hun klarte ikke å tolke ansiktsuttrykket hans.

«Vi giftet oss på kristenruss-treff,» sa Gry. «Ventet med sex til bryllupsnatta. Holdt masse vitnesbyrd om ekteskapet som den perfekte rammen for mannen og kvinnen, skapt og innstiftet av Gud. Gikk i veiledning hos ungdomspastoren for å bli forberedt på livet som ektefolk. Hadde nesten ikke vært alene i samme rom, knapt nok laget middag til hverandre, før vi giftet oss. Foreldrene mine syntes jeg var helt gal, foreldrene hans elsket prosjektet. Da russetida og eksamen var over, flyttet vi inn i sokkelleiligheten til foreldrene hans. Det var litt spennende i to uker, og så ville jeg bare hive hele fyren til helvete. Han kunne ikke vaske klær, engang. Mammaen hans var hos oss hele tida. Det var sommerferie og han satt bare og spilte Playstation. Vi dro på Skjærgårds og det var kult, vi fikk masse gode tilbakemeldinger på at vi hadde giftet oss og var flotte forbilder for de andre. Da jeg kom hjem, hadde jeg fortsatt ikke fått mensen. Jeg fikk totalt panikk. Jeg fikk en restplass på Teologisk Fakultet, søkte studenthybel, la igjen en lapp om at jeg flyttet til Oslo og tok abort uten at noen i hele verden fikk vite om det.»

«Okei,» sa Nidal. «Bor han fortsatt i sokkelen?»

«Ja,» sa Gry. «Og han spiller fortsatt Playstation.»

Nidal ristet på hodet og prøvde å møte blikket hennes. Hun kjente at tårene begynte å renne og klarte ikke å stoppe dem.

«Jeg trodde jeg elsket ham,» fortsatte Gry. «Men jeg visste jo ingen ting om noe. Jeg kan aldri mer gifte meg og aldri mer bli gravid, for nå har jeg sløst det bort. Det de sa var det fineste i verden. Jeg har sløst det bort.»

«Hei,» sa Nidal. «Jeg er egentlig ikke en ridder på hvit hest. Jeg lover å aldri fri til deg. Men jeg skal hjelpe deg med de der skilsmissepapirene. Jeg skal printe dem ut med en gang.»

Da papirene lå på bordet foran henne, fortsatt varme, begynte Gry å gråte igjen. Nidal åpnet en flaske vin til og ga henne en kulepenn.

«Dette var jo kjempelett,» sa Gry. «Det er knapt tre sider å fylle ut. Tenk at det er så enkelt.»

Hun begynte å le. Hun lo og lo og lo og klarte ikke stoppe.

«Vi kler oss nakne og drikker opp vinen i senga,» hvisket Nidal. «Jeg lover å ikke fri til deg, jeg vil ikke gifte meg med deg, aldri, jeg lover, jeg vil bare være god mot deg.»

Gry fortsatte å le mens hun fulgte etter ham inn på soverommet og lot ham kle av henne, plagg for plagg. De kysset med rødvinsvåte lepper og Gry hadde nesten helt sluttet å tenke.