«Du vet altså virkelig ikke?» konstaterte jordmora.

«Nei,» gjentok Gry. «Jeg bruker p-piller. Så jeg har ikke hatt mensen på et år, snart.»

«Og du har ikke noen formening om spesielle aktuelle datoer?»

«Nei,» sa Gry igjen. «Det har vært så av-og-på det siste halvåret.»

«Nei vel,» sa jordmora og snurret på kontorstolen sin sånn at hun så Gry inn i øynene. «Da må jeg nesten henvise deg til en ultralydundersøkelse. Med en gang.»

Gry sa ingenting.

«Jeg vet ikke om det er noe vits i å fylle ut et helsekort,» fortsatte hun. «Jeg tror vi gjør det. For nå er jo situasjonen litt uavklart.»

Etterpå tenkte Gry at det kortet egentlig sa alt.

Sivilstand enslig

Yrke prest

Arbeidsgiver Den norske kirke

Trossamfunn Den norske kirke

Tidligere svangerskap? 1 Dødfødte 0 Spontanaborter 0 Provosert abort 1

Arvelige sykdommer? Ja

Livsvaner Alkoholforbruk av og til Røyking aldri Stoffmisbruk nei

Siste menstruasjon –

Termin –

Blodprøver –

Før svangerskaptet Høyde 157 cm Vekt 52 kg BMI 21

Gry forsto ikke hva det var som var så uavklart, hun hadde avklart dette tidlig, helt siden hun begynte å få en mistanke, noe som egentlig var lengre siden enn hun ville innrømme for seg selv.

Det er min kropp. Det er mitt liv.

Hun visste ikke hvorfor hun hadde gått til en jordmor og ikke til fastlegen. Hadde kanskje hatt et håp om at jordmødre alltid kunne fortelle alt om dette, at jordmora ville gi henne en termindato å fylle inn i skjemaet og så kunne hun bare gå derfra –

«Legen har tid på tirsdag,» sa jordmora etter å ha tatt en telefon. «Klokka 0945.»

Midt i møtet om vinterens konfirmantleir, ville Gry si, men visste at det ikke var noe å forhandle om. Hun fikk heller si på jobb at hun hadde blitt syk.

Da hun forlot jordmorkontoret, følte hun seg bare tom. Hun tenkte at hun burde følt masse, men hun følte absolutt ingenting.

Kontroll 1/12-17 uke ? vekt 50 BT – Hb – Urin n Ødem – Fl/min 156 Arb. utf. hjem ja. Bra form. Vil ta abort. Henvises ul for kons.

De ringte fra kirkekontoret med en gang hun hadde satt seg i bilen. Gry gadd ikke å ta på hands-free, så hun lot være å kjøre ut fra parkeringsplassen.

Det gjaldt gravferden neste onsdag. Jada, jeg er ledig, sa Gry.

«Bra, for de var veldig glad hvis de fikk en ung kvinne,» sa hun på kontoret. «Det var jo en dødfødsel. Prematur. Jeg tror de tenkte at en ung kvinne ville forstå dem bedre enn en mann. Stakkars, det var det første barnet…»

«Fint,» hørte Gry seg selv si. Hun burde visst ha hørt om dette. Men hun hadde ikke det. «Så leit, mener jeg. Det skal vi ordne.»

Det kan vi ikke ordne i det hele tatt, var det noe, eller noen, inne i henne som skrek. Det passer bare så innmari dårlig.

Etterpå skrudde hun av både mobilen og tenningen og bøyde seg fram over rattet. Hun måtte snakke med noen. Nå måtte noen få vite om alt dette. Men det var ingen.

Kristine.

Navnet dukket opp i hodet hennes fra ingenting.

Ring Kristine.