Lørdag. Gry kjørte rundt på måfå fordi hun var så rastløs. Hun hadde ingenting å gjøre og orket ikke å sitte hjemme alene. Det var bare altfor mange tanker. Hun hadde googlet litt for mye og blitt mer og mer tvilende. Altså, hun ville jo måtte føde henne. Det var ikke bare å ta noen piller.

Tenk om det ble den eneste gangen i livet hun kom til å føde, tenk om hun angret seg da barnet var ute. Da var det for sent å putte det inn igjen. Hun kunne skyve avgjørelsen foran seg noen uker til, men jo lenger hun ventet, dess verre ville det bli.

Hun kjørte rolig rundt og rundt på veiene utenfor byen. Det var ikke så mange biler. Det var snø i lufta og ikke så kaldt som dagen før. Det var Tracy Chapman i dag, på lavt volum.

You got a fast car
I got a job that pays all our bills
You stay out drinking late at the bar
See more of your friends than you do of your kids
I’d always hoped for better
Thought maybe together you and me would find it
I got no plans I ain’t going nowhere

Hun trengte snart flere impulser enn Tracy og Storm, men orket ikke å sette på plata med arabiske julesanger. Orket ikke å tenke på ham.

Så ringte telefonen. Hun parkerte i en busslomme. Det var ham. Det var Nidal. Hun kjente lettelsen boble fra langt nede i magen og helt opp til ørene. Han ringte henne.

«Hei,» sa han. «Hva gjør du?»

«Ute og kjører,» sa Gry. «Eh, har handla noen julegaver.»

«Vil du komme hit i kveld?»

«Til deg?»

«Ja,» sa han lett. «Jeg kan godt tenne noen telys… Eller jobber du i morgen?»

«Det går fint,» sa hun. «Jeg kommer likevel.»

Gry tok en lang, varm dusj. Barberte legger og armhuler, pusset tennene lenge.

Han vil ha meg. Han vil at jeg skal komme. Han vil at jeg skal bli.

De ordentlige BHene hennes passet ikke lenger, hadde ikke gjort det på en stund. Å komme med sports-bh ville ikke akkurat se sexy ut. Hun dro innom en butikk på veien og kjøpte en større, svart med blonder. Hun ble litt sjokkert av at det så ut til at hun hadde gått fra en a-cup til en c-cup. Hun tok den på seg på toalettet på kjøpesenteret. Vurderte for hundrede gang om hun hadde på passe mye sminke.

Han må like meg. Han må synes at jeg er verdt strevet, hvis han har ryddet huset og laget mat.

Det luktet mat i gangen da hun kom. Han lagde en eller annen gryterett igjen, med lam denne gangen. Hun fikk smake en skje.

Han hadde åpnet en flaske vin og ville skjenke et glass til henne.

«Ikke i kveld,» sa hun fort. «Eh, jeg har beredskapsvakt.»

«Må du ha mobilen på nattbordet, da?» sa han og lot som han var såret.

«Ja,» sa Gry. «Men den ringer helt sikkert ikke. Den gjør sjelden det.»

«For jeg vil at du skal være hos meg,» sa Nidal. «Ikke fly avgårde midt på natta.»

Han flørtet med henne mens de spiste, sendte varme blikk og strøk over hånda hennes av og til. Hun forsto at han virkelige hadde lyst på henne, at han virkelig hadde lagt seg i selen denne kvelden. Like mye som den første tida de møttes.

Etter at maten var spist opp, flyttet de seg over i sofaen uten å rydde av bordet. Han lagde to kopper espresso og satte på salongbordet.

«Du er så fin, Gry,» hvisket han.

Han dro henne forsiktig mot seg og begynte å kysse henne. Gry kjente at hun var litt ambivalent, det var ikke sex som egentlig sto høyest på ønskelista hennes for tida. Men hun visste at hun likte å ligge med ham, at det ville bli fint.

Hun måtte tisse, for det måtte hun hele tida. Så hun smøg seg ut av armene hans og sa at hun straks var tilbake. Han hadde vasket badet igjen. Hun så seg selv i speilet mens hun satt på do. Hva drev hun med? Hvorfor var hun ikke glad?

Plutselig ville hun bare ha det overstått. Hun begynte å kle av seg på vei bort til soverommet. Han fulgte etter, fornøyd.

«Du er så fin,» sa han for femtiende gang og dro henne mot seg. «Kom…»

Og etter fem minutter hadde ambivalensen hennes forsvunnet, og hun husket hvorfor hun aldri hadde sluttet å komme tilbake til ham.