«Du kan ikke fortsette på denne måten, Merethe!» ropte Dag. «Kom inn nå! Jeg blir sprø hvis du blir sprø!»

Han ventet ikke på svar, men lukket vinduet til kapellan-kontoret med et smell. Merethe kjente hjertet dunke. Det var like før hun sprakk av frustrasjon. Hun vandret bare hvileløst fram og tilbake på kontoret.

Til slutt hadde hun bestemt seg for å ha åpen kirke. Hun hadde slått på lyset og åpnet døra og satt ut skiltet og satt seg ved registreringsbordet.

Men det kom ingen.

Det var da hun hadde gått ut på kirketrappa og ropt høyt tre ganger at kirka var åpen, og det var da Dag hadde ropt henne inn.

Merethe låste kirka og gikk tilbake til menighetshuset med tunge skritt.

«Vil du ha en kopp te?» spurte Dag. «Hvorfor er du så sint? Er ikke du gravid og altting, skal ikke du være glad?»

«Jeg vet jo ikke det før om over ei uke, da!» sa Merethe irritert.

«Men jeg trodde du ordnet det på fredag,» sa Dag.

«Husker du hvor mange forsøk Kristine trengte for å lage Hanna?» minnet hun ham på.

«Det var sju, ja,» sa Dag. «Ja, det husker jeg jo veldig godt, jeg kom nesten ut av tellinga.»

Dag hadde blitt biologisk far til både Even og Hanna, fordi Krister var født steril.

«Jeg er litt stressa,» medgikk Merethe. «Jeg vil så gjerne at det skal gå nå, og så er jeg så lei av smittevern, og så er jeg lei av å bo på en to-roms med en arbeidsledig kjæreste som ikke vil sende barnet vårt i barnehagen.»

«Skjønner,» sa Dag. «Bra at jeg ikke kan hjelpe, så slipper jeg å lure på om du ville spurt meg om hjelp.»

«Jeg ville ikke spurt deg,» sa Merethe. «Det får da være grenser.»

«Jeg føler meg nesten fornærma,» sa Dag. «Men det var et veldig bevisst standpunkt jeg tok da Anne-Gro dro. Jeg ville ikke ha en yngre kjæreste og få kull nummer to.»

«Tre,» rettet Merethe. «Men hva med Stine?»

«Ja, hva med Stine,» sa Dag.

«Vil hun fortsatt gjerne flytte sammen med deg?»

«Ja,» sa Dag. «Jeg trenerer det. Jeg vil jo ikke flytte sammen med henne.»

«Du må dumpe henne, Dag!» sa Merethe. «Det er helt umoralsk, sånn som du har holdt på i høst. Hun vil så åpenbart ha noe mer, og du vet så godt med deg selv at du ikke vil det samme. Hun er såpass gammel at du bør la henne lete videre etter en mann som vil ha barn.»

«Jeg kan jo ikke bare gjøre det slutt, kan jeg?» sa Dag og trakk på skuldrene.

«Jo,» sa Merethe. «Du kan faktisk det! Du kan si rett ut til henne at du ikke vil flytte sammen med henne, og at du uansett har sterilisert deg og ikke vil ha flere barn. Hvis hun likevel vil være sammen med deg, så kan du iallfall slutte å bruke kondom.»

«Nå var du veldig direkte,» sa Dag. «Hvis du skjønner hva jeg mener.»

«Du er altfor lite direkte,» sa Merethe. «Skjerp deg.»

«Kanskje jeg kan skrive en melding direkte til henne,» sa Dag.

«Nei,» sa Merethe. «Hun er jo diakon i naboprostiet. Du vil ikke treffe henne på en tilsynssamling og være ham som knuste drømmene hennes med en sms. Vær litt mann!»

«Mann meg her, og mann meg der,» mumlet Dag. «What would Jesus do?»

«Ikke lur deg unna,» sa Merethe. «Gi meg mobilen så skriver vi til henne og spør om hun vil treffes.»

«Nei,» sa Dag. «Det passer dårlig. Jeg tar det til uka.»

«Greit,» sa Merethe. «Men da tar du det til uka! Ikke vent til det er enda kortere tid til julaften!»

Hun logget seg inn på kirken.no/korona for å se om de nye retningslinjene allerede hadde kommet. Sist hun sjekka, skulle de komme 1. desember.

Oppdatering: Oppdatert smittevernveileder kommer i løpet av uke 49. 

«Åååå!» skrek Merethe og slengte data-musa i veggen.

«Vannet koker,» sa Dag. «Frukt-te eller svart te?»

«Grønn te,» sa Merethe. «Din idiot.»