Lørdag 5. og søndag 6. desember

Smekklåsen i ytterdøra ble aktivert med et lite klikk. Gry så ut som om hun akkurat oppdaget at hun hadde glemt nøkkelen og tenkte at hun aldri ville komme seg hjem igjen. Men hun sto bare nede på fortauet sammen med Merethe, uten Anna, med et stort handlenett.

«Hva gjør vi nå?»

«Vi kan gå på kafé, du og jeg,» foreslo Merethe.

«Jeg synes liksom vi bør gjøre noe nyttig,» sa Gry.

«Vel, vi kan gå og se på de julegardinene du har snakket om,» foreslo Merethe.

«Nei,» sa Gry. «La oss gå og kjøpe en julegave til Anna.»

«Den er grei,» sa Merethe.

De hadde blitt enig om å være borte i halvannen time, og det lå en stor Sprell-butikk bare noen bussholdeplasser unna. Hvilket ville si at de ikke tok bussen, for det skal man jo unngå.

Det var en ganske solfylt lørdag formiddag, og mange mennesker var ute på julehandel. Vanligvis ville det sikkert vært dobbelt så mange mennesker ute i gatene, men sammenlignet med bygatene tidligere i høst, var det stappfullt. Merethe og Gry hadde ikke så mange å kjøpe julegaver til, så de hadde ikke stresset med julehandelen. Men det var jo alltids noen småting, for eksempel julegave til Anna.

«Og vi kan kjøpe julegave til Elisabet,» foreslo Gry. «Hun er jo så snill som vil passe Anna, selv om vi ikke egentlig trenger barnevakt, engang.»

«Hun er litt ensom, der hun sitter,» sa Merethe. «Og hun er jo så glad i barn. Så hun sa til meg at vi måtte endelig si ifra hvis hun kunne få kose seg litt med Anna i desember. Anna er jo ikke smittefarlig.»

«Ja, det så jo virkelig ut som de koste seg,» sa Gry nervøst.

«Ikke sant,» sa Merethe. «Og nå kan vi jo kjøpe gave til henne sammen. Det er veldig praktisk.»

Da de sto i den store lekebutikken, visste de ikke hvor de skulle begynne. Anna hadde egentlig ikke noen spesielle interesser, hun lekte med alt og ingenting, og aller helst med ting som egentlig tilhørte mødrene eller ting hun tilfeldigvis fant på gulvet.

Til Merethes skuffelse var hun ikke noe særlig interessert i å bli lest for. Hun likte musikk, både å lage musikk og å lytte til musikk. Men hun interesserte seg ikke for hverken trommer og rytme-egg eller flygelet i kirka. Hun hadde en dukke hun var glad i, men brydde seg ikke om å skifte klær på den. Hun likte ikke å leke med biler og likte ikke å bygge med duplo. Anna var på ingen måte en materialist. Da var det ikke så enkelt å velge julegave.

«Tenk, tenk, tenk,» sa Merethe. «Hva i denne butikken ville hun selv plukket opp?»

«Hun burde fått velge sin egen julegave,» sa Gry.

«Vi burde kjenne henne godt nok til å vite hva hun liker å leke med,» protesterte Merethe.

De kikket i en brosjyre over anbefalte gaver til 2-åringer.

«En sånn gåbil ville vært fin, men hvor skal hun gå med den, liksom?»

«Bok med lyd?»

«Ikke en ordentlig julegave.»

«Et tipi-telt?»

«Vil ta hele stua.»

«Nattlampe med en glitrende prinsesse?»

«Vi nærmer oss,» sa Merethe.

De bestemte seg for en nattlampe med en glitrende enhjørning. Mens de sto ved kassa og ventet på at den skulle bli pakket inn, kjente Merethe at hun måtte nyse. Hun prustet dypt for å holde tilbake. Nysing og munnbind passet så dårlig sammen. Å, hun så virkelig fram til å komme ut av butikken og rive av seg maska og puste igjen.

De så på klokka. Ennå var det litt tidlig å gå hjemover. De gikk forbi et kaffested, og Gry tok på seg munnbind igjen for å gå inn og kjøpe take away. Så gikk de langsomt hjemover, og da de sto utenfor døra igjen hadde de vært borte ganske nøyaktig halvannen time.

Da de kom inn døra til leiligheten, satte Anna opp et surt fjes og stabbet vekk fra dem.

«Vi har hatt det fint, altså,» lovte Elisabet. «Vi har malt julebilder og danset til sangene fra Frost. Er det ikke dem alle jenter hører på nå? Anna likte dem iallfall.»

«Malt?» sa Gry. «Men Anna er ikke så flink til det.»

«Joda,» sa Elisabet. «Se her!»

Hun viste fram to bilder som lå til tørk på kjøkkenbordet.

«Det er et juletre, og det er en gave,» forklarte hun.

«Jøss,» sa Merethe. «Kanskje hun blir kunstner.»

Anna kom også bort til kjøkkenbordet for å vise fram det hun hadde laget. De ryddet bort litt rot fra kjøleskapsdøra og hengte opp maleriene med magneter.

***

Natt til søndag hadde det lille som kom av snø på fredag, allerede regnet vekk. De burde benyttet anledningen til å ake mens de kunne på fredag. Det kunne bli uker til neste sjanse.

Merethe hadde sett barna ake i barnehagen som lå like ved kirken. Barnehager husker på sånt. Anna måtte få komme i barnehage.

Hun syklet igjen til åpen kirke, sånn som søndagen før. To lys skulle de tenne i dag.

Siste oppdatering i smitteveilederen omfattet at de ikke lenger trengte å registrere besøkende i åpen kirke. Merethe sto likevel ved registreringsbordet med munnbindet på. Hun visste ikke hvor hun ellers skulle gjøre av seg etter at lysene var tent i adventsstaken. Det var jo viktig å unngå program.

Det var mye mer populært med åpen kirke i dag. Kanskje fordi butikkene i strøket hadde begynt å holde søndagsåpent, og Erna hadde anbefalt alle å bruke hele åpningstiden til butikkene for å unngå trengsel.

39 lys brant i lysgloben da de stengte dørene igjen.

Merethe kjente noe røre seg i hjertet. Kanskje neste uke ikke ville bli så ille likevel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s