Fredag 11. desember

Det var bare én strek. Hvis hun brukte lupe, kunne det kanskje vært to, men man skulle jo ikke bruke lupe.

Merethe skrev til klinikken, som hun hadde lovet, og informerte om at behandlingen ikke hadde vært vellykket. Hun fikk til svar at det var leit, men at de da måtte hoppe over neste syklus fordi klinikken skulle ha juleferie fra 22. desember til 3. januar.

«What?» sa Gry. «Vi betaler en formue, og så skal de ha dobbelt så lang juleferie som alle andre bedrifter?»

«I Danmark har de åpent hver eneste dag,» sa Merethe. «Det er innmari rart at det skal være så forskjellig. Og innmari dumt at det er korona akkurat nå.»

Hun klappet igjen lokket på datamaskinen.

«Da var det de åtte siste barnehagekohortene,» sa hun. «Ut på tur, aldri sur.»

«Litt sur kan du være nå,» sa Gry.

«Det er som det er,» sa Merethe trist. «Godt at det er siste dag i dag, for nå begynner jeg å få litt vondt i halsen. Eller, ikke i halsen, men jeg begynner å kjenne det et sted langt, langt bak i kroppen at jeg snart blir forkjøla.»

«Kom rett hjem igjen, sa,» ba Gry. «Så skal jeg koke te til deg.»

«Rett hjem etter siste gruppe klokka 14.15 mener du?» sa Merethe litt surt og tok på seg sykkelhjelmen.

Ryktene sa noe om at biskopen hadde hatt en pressekonferanse, men siden de ikke abbonerte på Vårt Land, visste de ikke hva biskopen mente. Vi får vel en e-post i 15.34-tida, tenkte Merethe. Det er alltid fint å gå inn i helga med en e-post fra beredskapsgruppa.

Hun hadde ikke hørt noe om at barnehager kunne få være inne, så da forholdt hun seg lojal og dro med seg krybba ut på trappa igjen. Ola kom kjørende, igjen med utetøy.

«Dette blir en fin dag,» sa han. «Det er foreløpig ingen nedbør.»

«Når det er målet på en god dag, er det ganske skralt,» kommenterte Merethe.

Ola trakk på skuldrene og ble med henne inn i kirka før å hente gull, røkelse og myrra.

Men allerede klokka 11.42, mens de spiste lunsj sammen på to meters avstand, kom det en beskjed fra beredskapsgruppa. De klikket på vedlegget, uten å ha store forventninger. Ola scrollet seg nedover mens han spiste ei skive med kaviar.

«Hva er dette med åpne kirker for 50 av gangen og opptil 20 personer i kirkerommet på en gang?» spurte han.

«Tja,» sa Merethe. «50 i fri flyt eller 20 som sitter stille?»

Ola leste høyt: «Det er viktig at det er gode ordninger for køordning. Vi vil oppfordre til å være kreative i form av sang, lystenning og lignende, slik at også oppholdet i køen oppleves stemningsfullt. Et eksempel kan være å ta med kor ut til køen.»

«Da vet du hva du har å gjøre,» sa Merethe. «Få med deg koret ut i køen. Med to meters avstand mellom alle.»

«Og selvsagt laver snøen ned i passende omfang og dompapen kvitrer og ingen biler kjører forbi på veien,» sa Ola. «Jeg har ikke noe tro på jul, jeg. Særlig ikke i år. Men vi holder på den nye tradisjonen med en liten konjakk til marsipanen, sant?»

«Sant,» sa Merethe. «Jeg gleder meg allerede. Kanskje skal vi til og med unne oss to.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s