Lørdag 11. desember

Foreldrene til Kristine hadde flyttet til Tønsberg da de ble pensjonister året før. Der bodde nemlig Kristines bror med kone og to barn. Tønsberg var vesentlig nærmere Fredrikstad enn Haugesund, der Kristine hadde vokst opp. Så nå var det ikke nei i mormor og morfars munn da de ble spurt om å ha Even og Hanna på overnatting en lørdag til.

«Vet du hva jeg synes vi skal gjøre nå?» spurte Kristine etter å ha lukket døra bak dem.

«Nei,» sa Krister, men hun syntes hun så et håpefullt glimt i øynene hans.

«Du går opp på soverommet,» sa Kristine.

«Mm?» sa Krister.

«Og så setter du deg ved skrivebordet der, hvor du synes utsikten er så fin, og så skriver du ferdig julaftenpreika di. Imens skal jeg vaske hele huset og bake berlinerkranser til moren din, siden du lovte henne at du skulle ordne det.»

«Berlinerkranser? Du?» sa Krister.

«Hvis du skriver fort nok, så skal du få bake dem selv,» sa Kristine med et smil. «Kom deg opp og spiss blyanten! Jeg kommer med kaffe til deg om en time.»

«Det er prestekona si, det,» sa Krister og smilte tappert.

Han visste så inderlig godt at hun hadde rett. Han ville ellers sittet og skrevet lille julaften. Men dagen var ennå ung. Jo fortere han skrev preken nå, dess bedre ville det smake med fri i kveld. Hvis han skrev fort nok, kunne han ordne de berlinerkransene, og så kanskje ikke Kristine brukte alle kreftene sine på julevasken, men hadde noe igjen til i kveld, når de var alene.

Men, okei, Jesusbarnet. Krister spisset blyanten og begynte å tegne et hjerte på arket. Barn blir fortsatt født i stall og fjøs, i grøfter og ruiner. Han likte å ha et litt depressivt utgangspunkt. Men Jesus elsker alle sammen. Det kunne ingen være uenig i. Vi må ta vare på det vi har.

Kristine kom opp med kaffen. Han dekket over arket og sa at han ikke var ferdig. Hun lente seg over ham og kysset ham på hodet.

«Det blir sikkert kjempebra,» mente hun. «Jeg håper jeg kan få lese etterpå.»

«Nei,» sa Krister. «Det er altfor tidlig å lese ennå, det er bare tredje søndag i advent.»

Han drakk en langsom slurk av kaffekoppen, og hørte at hun startet støvsugeren i underetasjen.

Etter nesten tre timer kjente han at han ikke kom lenger, men han hadde kommet godt i gang. Magen rumlet. Han gikk ned til Kristine, som hadde laget berlinerkransekakedeigen etter oppskriften i julekokeboka de hadde arvet etter moren hans. Hun formet ikke berlinerkransene helt som han ville gjort. Men han klarte å la være å kommentere det, og ordnet i stedet med kylling og ris til middag.

«Fy søren, så støvete og svett man blir av å støvsuge overalt,» sa Kristine da de hadde spist opp. «Jeg tror nesten jeg trenger en dusj. Kan du vaske meg på ryggen?»

Krister ble minst like overrasket over det ønsket som over ønsket om julepreken. Han holdt på å miste tallerkenen sin i gulvet, men reddet den ned i oppvaskkummen.

«Klart det,» sa han. «Selvsagt. Mente du nå med en gang?»

«Ja,» sa Kristine. «Nå med en gang, før jeg ombestemmer meg.»

De dusjet begge to. Han såpet inn ryggen hennes, men mest brystet. Kristine sto bare og stirret i taket og sa ingenting.

«Du er enda penere enn før,» hvisket Krister og trakk henne inntil seg. «Og nå er det ingenting mellom oss lenger, heller.» Han holdt pusten et sekund, før han merket at hun lo av den lille spøken hans.

«Noe er imellom oss,» kommenterte hun. «Men det er lengre ned.»

Krister ble sprut rød og rygget tilbake.

«Det går bra, Krister. Vi er gift,» sa Kristine og lo. «Kom tilbake, så skal jeg vaske deg på ryggen også.»

Han snudde seg med ryggen til henne og hun såpet ham inn.

«Jeg vil så gjerne ligge med deg,» hvisket han.

«Vi har hele natta,» hvisket Kristine. «Det får vi til.»

Hun skylte av såpa og skrudde av dusjen. Han rakte henne et håndkle og begynte å tørke seg selv.

«Jeg er for gammel til å holde på hele natta,» sa Krister. «Og jeg skal på jobb i morgen.»

«Ikke gjør deg så kostbar,» lo Kristine. «Og ikke snakk mer nå.»

«Det var min replikk,» sa Krister. «Det er deg som alltid skal snakke om alt.»

De gikk inn på soverommet, lukket døra bak se og krøp under dyna. Kristine dro ham forsiktig mot seg og kysset ham prøvende. De smilte til hverandre. Han fortsatte kysset og tok et godt tak rundt henne og la brystet sitt tett mot hennes. Hun kjente at lårene hans fremdeles var fuktige etter dusjen og presset seg mot det ene. Hendene hans var overalt.

«Beklager at jeg blir verbal,» hvisket Kristine. «Men er det greit om jeg tar på deg, sånn som du tar på meg?»

«Ja,» hvisket Krister. «Ja, gjerne.»

Han tok den ene hånda hennes forsiktig og viste henne hva han ville. Hun presset seg mot låret hans mens han fortsatte å kysse og kjærtegne henne. Så la han seg forsiktig over henne. Kristine spredde beina og kjente at han langsomt kom lenger inn i henne. Det tok ikke lang tid før det gikk for ham. Hun holdt hardt rundt ham og merket hvordan han nøt orgasmen.

Etterpå lå de litt andpustne ved siden av hverandre, hun på ryggen og han på siden. Kristine følte seg plutselig litt sjenert. Krister begynte å stryke huden hennes varsomt, fra brystet og nedover.

«Vet du at det er sunt?» sa Kristine for å bryte stillheten. «At det forebygger prostatakreft?»

«Selvsagt,» sa Krister. «Hvis ikke det var kreftforebyggende, ville jeg ikke giddet. Men god helse er viktig, vet du. Er det noe å gjøre for å forebygge livmorhalskreft?»

«Det innebærer iallfall å spre beina,» sa Kristine og grøsset. «Du kommer aldri til å få høre lyden av et iskaldt spekulum som langsomt blir jekket opp. Det er verst hvis du aldri har født.»

«Jeg tenkte ikke helt på den måten,» sa Krister. «Du snakker altfor, altfor, altfor mye.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s