Onsdag 7. desember

Det var en av de to store barnehagedagene. Merethe visste at Emma og Nala hadde øvd og øvd. I dag skulle de ta imot to grupper på 150 barn.

Kontrasten til de to julene Merethe hadde vært kapellan, 2020 og 2021, var stor. Begge årene hadde de flyttet samlingene ut på trappa og gjennomført for smågrupper. Det hadde hatt sin sjarm, men 150 barn av gangen var en ordentlig happening. I løpet av de neste to dagene ville nesten 400 barn være innom kirka. Siden majoriteten av barna ikke feiret jul hjemme, var Merethe ekstra takknemlig for den gode kontakten de hadde med barnehagene. år etter år etter år.

Selv skulle Merethe reise til krematoriet og ha en liten bisettelse. Hun holdt på å brette albaen sin pent sammen for å legge den i sykkelveska, da Emma kom inn uten å banke på.

«Nala er syk!» ropte hun. «Eller, Vilje er syk. Så hun kommer ikke. Kan du bli med i stedet?»

«Oi,» sa Merethe. «Jeg må stikke omtrent idet samlingen skal starte, så det går ikke.»

«Vi må avlyse,» sa Emma. «Jeg kan ikke ta imot 150 barn alene.»

«Jo, det kan du,» sa Merethe. «Jeg tar dem imot i døra mens du gjør deg klar. Og så kan jeg hjelpe deg med å skru på lydanlegget før jeg går. Dette går bra.»

Lydanlegget… Dette går bra… Faen.

«Tror du jeg klarer dette?» spurte Emma. «Jeg må jo lære meg Nalas replikker, og synge alene, og…»

«Selvsagt klarer du det alene,» sa Merethe, og prøvde å tro på det selv. «Du kan holde diskret i manus. Og det er jo nesten en time til det starter.»

Emma gikk for å lære Nalas replikker. Merethe gikk inn til Hans-Martin for å høre status på lydanlegget.

«Å, ja, dere trenger lyd… I dag også?»

«Ja,» sa Merethe irritert. «Får du ikke med deg noen ting? Det kommer 150 barn.»

«Det var veldig mange,» sa Hans-Martin. «Søren, nå var jeg litt treig. Alle mann på dekk!»

«Det vil si deg,» sa Merethe. «Jeg skal ha en bisettelse.»

Heldigvis hadde Hans-Martin vært tekniker i TenSing for tjue år siden. Da han ikke klarte å finne ut hvor pipe-lyden kom fra, fant han fram en gammel miksepult fra den gangen man trodde barnekoret skulle bli stort.

Emma løp rundt og lette etter rekvisitter. Merethe hørte barnestemmer fra veien. De kom fra alle retninger, og alle skulle til kirka. Barna toget inn med sine gule, røde eller oransje refleksvester. Merethe geleidet dem inn og fordelte rader, før hun skrudde på klokkene.

«Steng dem av om tre minutter!» ropte hun til Hans-Martin.

Så hev hun seg i en taxi.

Mens drosjebilen kjørte langs motorveier og gjennom store næringsområder prøvde hun å tømme hodet. Prøvde å ikke bekymre seg for Emma. Det kom til å gå bra. Ikke som planlagt, men bra nok. Var det én ting hun hadde lært av korona-årene og stabskrisene, var det nettopp det. Plan B eller plan C kan være like fint hvis ingen forventer seg plan A.

Kontrasten mellom alle refleksvestene og den hvite kista var stor. Hun var sent ute. Mange var allerede kommet. Merethe gikk opp på galleriet for å hilse på organisten. Der var det ingen. Det var typisk. Hvis det ikke var bestilt preludering, dukket de ikke opp før ti på.

Hun noterte preferansene sine – solo og salme i ett, minneord, salme, alt det andre, jordpåkastelse, salme og solo i ett – på et programark og la det på krakken.

På vei inn i garderoben igjen kolliderte hun nesten med en mann som var pent kledd, men ikke matchet dressene til byrået.

«Der er du,» sa han og pekte på snippen hennes.

«Jeg var oppe og så etter deg,» sa Merethe. «Jeg la igjen en lapp, men vi kan jo gå igjennom?»

«Gjerne,» sa organisten og fulgte etter henne inn i garderoben.

«Det er deg,» kom han plutselig på. «Det er deg som la igjen en lapp til meg den gangen hvor skolekorpset skulle medvirke? Da du skrev at det ble fire minnetaler? Det var til så stor hjelp. Jeg blir så glad når presten gidder å tenke på meg.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s