Etter middag krøp Hanna inn i hulen sin i garderobeskapet. Der hadde hun fremdeles godteri fra halloween. Kristine hadde fulgt dem rundt, og siden de ringte på ti steder, og fikk godteri nok for to lørdager per hus, var det ikke rart at Hanna ikke hadde fått spist opp alt. Hun trodde det var hemmelig at godteriet lå i skapet. Det var det ikke, men resten av familien lot henne ha det i fred.

Plutselig kom hun marsjerende inn på kjøkkenet. «Mamma, pappa; jeg trenger julegodteri.»

«Det er ikke lørdag i dag,» sa Krister. «Så vi har ikke kjøpt noe godteri.»

«Men lageret mitt er tomt,» sa Hanna. «Jeg har faktisk hatt et lager!»

«Hva sier du, har du hatt et lager?» sa Krister, og forsøkte å se overrasket ut.

«Nå må jeg fylle opp lageret,» sa Hanna.

«Da får du gå og kjøpe godteri selv,» sa Kristine. «Jeg og pappa er ferdig med å handle for i dag. Du har vel til og med noen egne penger i skattehulen din.»

«Okei,» sa Hanna. «Jeg gjør det.»

«Går i butikken?» sa Krister, og nå var han overrasket på ordentlig. «Det har du aldri gjort før.»

«Jeg gjør det,» sa Hanna. «Jeg går.»

«Javel,» sa Kristine. «Da får du kle på deg noe annet enn kosedressen.»

Hanna marsjerte tilbake på rommet sitt og trampet litt ekstra hardt i trappa. Kristine så på Krister og trakk på skuldrene. Det var bedre at hun furtet i skapet, enn at hun trampet rundt i stua.

Etter noen minutter kom hun tilbake igjen, påkledd, med fem blanke tjue-kroner i hånda: «Hvor mye julegodteri kan jeg få for dette?»

«Ganske mye,» sa Krister. «Men skal du gå på butikken helt alene? Mamma og pappa orker ikke å følge deg.»

«Hvis jeg får ta lommelykten,» sa Hanna. For utenfor vinduet var det desembermørkt.

Snart pilte en liten skygge med lommelykt nedover oppkjørselen og rundt hjørnet.

«Hun gjør det faktisk,» sa Kristine, som sto ved vinduet og så etter henne. «Det hadde jeg ikke trodd. Når skal vi begynne å bli redde for henne?»

«Om et kvarter,» sa Krister. «Det kan jo ta litt tid å bestemme seg.»

Men det hadde ikke gått mer enn ti minutter før lommelykta lyste opp i oppkjørselen igjen. En andpusten 6-åring slo ytterdøra på vidt gap og kunngjorde at hun hadde fått tak i julegodteri.

«Så lurt av deg å ordne det selv,» roste Kristine, og bestemte seg for å legge bort regelen om godteri på lørdager. Hanna hadde jo spist godteri daglig siden 31. oktober, og hadde antageligvis abstinenser. Etter jul, tenkte Kristine, etter jul…

Da de skulle se på barne-TV, fikk de tre andre tilbud om to biter hver. Selv tok Hanna fire, og gjemte resten i skattehulen. Even krøp opp i armkroken til Kristine og Hanna satte seg på fanget til Krister, og så begynte niende episode av <Jul i svingen.>